"The brouhaha is entertaining in its way, but the essential distinction between the classes is pretty well ignored ... The film direction by Hannes Rossacher is good, a particularly moving instance being when the camera focuses on each happy couple in turn during the ensemble that follows the Countess's 'Più dolce io sono' ... There are no weak links in the cast, and Gustavo Dudamel keeps things moving along nicely"

"Handlingen er flyttet til et badehotel i 1920'erne ... Der er en munter trafik på scenen, også af personer, der ikke har noget at bestille her, men blot kigger på. Alle har nemlig noget i klemme ... i Jürgen Flimms overdådige, vittige og til tider totalt overspillede iscenesættelse. I centrum er den erfarne italienske Mozart-basbaryton Ildebrando D'Arcangelo på slap line som greven ... men han har en stemme, der når ud i alle klanglige nuancer ... De øvrige sangere er på samme niveau ... Den franske mezzosopran Marianne Crebesca som en elskovssyg Cherubino ... fremfører sine berømte arier med så stort vokalt overskud, at man fuldstændig må overgive sig"